2.januar

Kongens nyttårstaler berører alltid.
Deler med dere noe av talen hans her:
Av og til er ikke livet til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen må leve videre. Fattigere – uten den de var glad i.
Vi vet så lite om det som skal møte oss. Uvissheten gjør oss alle sårbare. Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre, se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene. Og bære hverandre om det trengs.”

Husk at du om nå ikke ser noen annen utvei, der har jeg vært mange ganger. Men sannheten er at smerten som er så uutholdelig her og nå, går over. Men jeg vet hvor vondt det er.
Jeg var innlagt i nesten et år. Ville dø hver dag. Husker jeg satt som jeg pleide på en benk på morgenen. Så leger og sykepleiere gå på jobb, og jeg fikk en sannhet i meg. Her kommer jeg til å være resten av mitt liv. Jeg kommer til å se dette hver dag. Bære denne smerten hver eneste dag. Utenfor samfunnet.
Men jeg ble altså skrevet ut et halvt år senere. Den sannheten var en løgn. Smerten varte lenge, men den tok slutt.
Smerten kan komme tilbake, men jeg lover deg du får hvile fra den også.
Livet skifter hele tiden. Smerten kommer, men det gjør også freden og lykken. Stol på det.
Som kongen sier, noen ganger må vi bære hverandre.
Våg å be om hjelp.

Akvarell

1 januar

Nåden og tilgivelsen.

Nåden er noe vakkert. Den trenger ikke komme fra gud. Den kan komme fra andre, eller den kan komme som nåde til deg selv.
For deg som sliter med anger, som sliter med skam. Det er på tide å legge det bak seg. Skam forgifter og binder opp. Det å sitte i skammens fengsel er utrolig vondt.
Jeg ble veldig berørt av Ari Behn sine ord fra boken Inferno.
«Jeg er en noksagt. Jeg har alltid vært for intens. Full av ord og altfor mye kraft. Uten balanse. Enten – eller. Taus og pågående. Blyg og skamløs. Jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lot det brenne.»
Han sier noe om at han var skamløs før, men at i den siste tiden kom skammen snikende. Den slår hardt når den først kommer. Men ingenting er uopprettelig. Alt kan repareres.
På årets første dag gi deg selv nåde. Legg angeren fra deg. Skammen.
Begynn på nytt.
For å dele fra meg selv har jeg også vært mye skamløs. Jeg har gått over mine egne og andres grenser. Mye pga av manier. Mye pga uvitenhet og umodenhet. Mye pga av en indre kraft som skriker etter frihet og når den først kommer blir det for mye.
Men man formes med tiden.

Nå er det et nytt år foran deg. Med blanke ark. Du vil kanskje ikke få til alt på første forsøk, man må prøve å feile. Gi deg selv tid og tålmodighet. Egenkjærlighet.

Avslutter med Alf Prøysen:Du skal få en dag i mårå

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer’n hæin sa nei, hæin ød’la hele arket, hæin var tufsete og dom, men så hørte hæin et sus som over furukrona kom…

(ref.) Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell, og om du itte greie det æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist. Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel. (slutt ref.)

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei. Han hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei. Og hæin gret i ville skauen “detti blir min siste dag”. Men da kom det over furua det såmme linne drag:

(ref.) Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell, og om du itte greie det æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist. Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel. (slutt ref.)

Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest. med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest. Og hæin suns det blir for lite gjort og streve titt og trutt og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt-

(ref.) Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell, og om du itte greie det æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist. Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel. (slutt ref.)

Bildet malt med akryl ” Frigjørelsen”

Godt nytt år!

Ønsker alle en vakkert nytt år! Jeg er preget av siste tids hendelser. Min kamerat valgte å forlate denne verden. Deretter kom nyheten om Ari Behn. Jeg føler dette tema så nært på kroppen hver dag, og føler med andre som sliter med det samme og for dems pårørende.
Jeg er ingen ordkunstner, jeg er heller litt på grensen til banal og sentimental. Men som jeg leste i et minneord om Ari… Er det ikke på tide å legge vekk ironiens feighet? La oss være ærlige. Følelser er ikke farlig å snakke om.
Jeg vil hver dag i 2020 legge ut på bloggen min et håp til deg som er i mørket. Kanskje det treffer, men jeg treffer nok ikke alltid. Men om noen der ute får litt håp er det mer enn nok.
Jeg synes det skal være mer fokus på psykiatri fremover…det må til en opptrappingsplan. Vi har ikke flere å miste.
Husk at du er enestående!

Umistelig

Jeg har vært der du er og vender stadig tilbake. Kameraten min var der nå nylig og han ser jeg aldri igjen.
De ensomme stundene hvor virkeligheten slår deg i ansiktet og du innser der og da at håpet er ute. Man har ikke noe annet valg, man har ikke klart leve livet.
Men jeg har ikke fått til det å ta mitt eget liv, tross mange overdoser og turer med ambulansen.
Alle de gangene jeg har sett frykten i mamma sine øyne. Det er det verste. For det er jo meg og henne. Jeg kan jo ikke dø fra mamma.
Og du der ute, som planlegger dødens endelige

befrielse. Den kommer en gang, men ikke på denne måten.
Du hører til i denne verden.
Jeg tror på en kollektiv kjærlighet, som er utenfor ord. Om du er ensom er du omgitt av den. I deg og rundt deg.
Så vær så snill legg hånden din i min hånd, så er vi sterke sammen, så er vi svake sammen.
Du er umistelig!

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no