3. januar

Lys og mørke

Vi trenger begge deler. Vi har både lys og mørke inni oss. Noen ganger trenger vi mørket for å hvile, for at frøet i oss skal hente næring og kunne vokse å strekke seg etter lyset.
Andre ganger blir mørket destruktivt. Du har lov å kjenne på at livet er for jevlig. At det gjør inderlig vondt.
Hvor irriterende er det ikke når du er midt opp i smerten og du får en leksjon i positiv psykologi? En formanende og en sånn bare rist det av deg! Ta deg sammen! Nei, noen ganger hjelper det å være dønn ærlig om smerten du føler. Hyl det ut om det hjelper. For etter du har vrengt innsiden ut i smerte har du renset opp i noe. Noe som måtte ut.
Etter de salte tårene kommer nummenheten og en kropp som bare trenger hvile etter å ha konfrontert smerten.
Men ikke prøv å rømme fra den, som å skade deg selv eller bedøve den…selv om jeg forstår det er en utvei, har vært der selv, så er det ikke en løsning.
En annen ting, og jeg håper ikke dette virker formanende, så er det viktig å møte smerten men ikke dyrke den og grave seg ned i den. For meg, og det er vanskelig hver gang… når smerten kommer og mørket tar over, så møter jeg det og får det ut… men jeg passer på å ikke la den drukne meg totalt. Det å avlede seg selv kan noen ganger virke. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt – gå deg en tur. Men det er ikke alltid det hjelper. Ikke for meg. Ikke når jeg er midt opp i det. Men kanskje det hjelper for deg? For meg hjelper musikk. Musikk med håp og trøst.
Før hørte jeg på utrolig trist musikk, var helt avhengig av Anthony and the Johnsons… og noen av deres tekster er helt utrolig triste. For meg gjorde det vondt verre, selv om jeg ikke var klar over det da. Det blir en slags romantisering av smerten.
Tror det er viktig å lure seg selv noen ganger… prøve å avlede seg fra det dystre. Det er en fin balansekunst. Ikke fortrenge , men heller ikke dyrke.
Uten mørke skinner ikke lyset like sterkt. Kontrastene trenger vi.

Min kontrast er vakre morgener. Da er jeg i lyset, og utover dagen kommer mørket.
Men jeg hører like naivt og lyttende til Erik Bye sin Vår beste dag når jeg står opp. For noe lys er det der.
Det skal jeg dyrke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no