13.januar

Dagsplan

Det er så viktig for meg å ha en dagsplan. Jeg må ha noe å forholde meg til. Et mål for dagen, om ikke blir det bare apati.
Jeg legger inn både plikter og “belønninger.” Også er det jo veldig gøy å krysse av når du har gjort ting.
Viktigeste på planen: Vær snill med deg selv <3

Vår Beste Dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag,
solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag.
Denne dag kan bli vår beste dag.

Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land.
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak.
Denne dag kan bli vår beste dag.

Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.

Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fjærne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.

Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.
https://lyricstranslate.com

12.januar

“Don’t Give Up”

in this proud land we grew up strong
we were wanted all along
I was taught to fight, taught to win
I never thought I could fail

no fight left or so it seems
I am a man whose dreams have all deserted
I’ve changed my face, I’ve changed my name
but no one wants you when you lose

don’t give up
‘cos you have friends
don’t give up
you’re not beaten yet
don’t give up
I know you can make it good

though I saw it all around
never thought I could be affected
thought that we’d be the last to go
it is so strange the way things turn

drove the night toward my home
the place that I was born, on the lakeside
as daylight broke, I saw the earth
the trees had burned down to the ground

don’t give up
you still have us
don’t give up
we don’t need much of anything
don’t give up
’cause somewhere there’s a place
where we belong

rest your head
you worry too much
it’s going to be alright
when times get rough
you can fall back on us
don’t give up
please don’t give up

‘got to walk out of here
I can’t take anymore
going to stand on that bridge
keep my eyes down below
whatever may come
and whatever may go
that river’s flowing
that river’s flowing

moved on to another town
tried hard to settle down
for every job, so many men
so many men no-one needs

don’t give up
’cause you have friends
don’t give up
you’re not the only one
don’t give up
no reason to be ashamed
don’t give up
you still have us
don’t give up now
we’re proud of who you are
don’t give up
you know it’s never been easy
don’t give up
’cause I believe there’s a place
there’s a place where we belong

11.janaur

Bitterhet

Hold sinnet ditt mjukt sier Hans Børli. Det er vanskelig i perioder. For å være ærlig har jeg vært litt bitter i det siste. Men jeg graver meg ikke ned i det, men at det er en normal følelse man har lov til å kjenne på er helt klart!
Vært sint og bitter. På mitt liv… På alt.
Men så gir det seg, man får det ut på et vis og det blir mjukt igjen. Men det er lov å ikke være så forbanna takknemlig hele tiden.
For etter man har fått det ut får man et mildere blikk man ser verden med. Hyl det ut, skriv det ned, tramp i gulvet. Mal et stygt bilde. Bitterhet er ikke unormalt. Det er bare det å ikke la seg drukne i den.

10.januar

Alt til sin tid.

Jeg sliter med å være innlagt på grunn av sosialangsten. Men det har blitt bedre.
Når jeg er så syk at det handler om å overleve tenker jeg at innleggelsen kan bli brukt til nettopp det. Overleve. Så får jeg heller konfrontere angsten på et tidspunkt jeg er sterkere.
Jeg klarer faktisk å leve med sosialangsten, den er jeg vant til. Men mørket og tap av håp er veldig vanskelig.

Det som holder meg en del oppe er kunsten og planene rundt det. Planen nå er å spare til et kamera, som etter mine beregninger jeg skal kunne kjøpe 20.feb. Får så mange bilder i hodet av ting jeg vil utrykke med kamera. Vært en drøm lenge å kunne kjøpe et fint kamera. Men jeg har utsatt det i årevis, så nå er det slutt på prokrastineringen å hoppe i det!
Kanskje noe å vurdere, å skape noe? Skap hva som helst, det er ikke noe som er bra eller dårlig, bare det er ditt utrykk er det noe helt unikt.

“Practicing an art, no matter how well or badly, is a way to make your soul grow, for heaven’s sake. Sing in the shower. Dance to the radio. Tell stories. Write a poem to a friend, even a lousy poem. Do it as well as you possibly can. You will get an enormous reward. You will have created something.”

― Kurt Vonnegut, A Man Without a Country

9.januar

Holder ikke det jeg lover.

Det var da ganske ambisiøst av meg å skrive jeg skulle blogge hver dag i løp av dette året.
Men som du også sikkert har erfart , går ikke livet alltid etter planen. Så noen ganger kommer jeg på etterskudd her.
Sannheten er at jeg har vært ganske dårlig. Vært innlagt, og er nå hjemme i 14 dager i påvente av ny innleggelse.
Det preger meg mye å ha kompleks ptsd. Jeg får daglige anfall hvor jeg får mørke tanker om at jeg ikke klarer dette lenger. Så begynner jeg å se for meg et liv…et langt liv med disse anfallene og smerten, og jeg mister litt troen på fremtiden. Frykter den. Alt dette selvhatet, alle disse følelsene jeg ikke greier å håndtere. I perioder blir det for mye å klare på egenhånd.
Men jeg ser frem til innleggelsen. Få litt hvile. Det er mitt håp nå. img019

7 janaur

Kapitulere

Gi seg lov til å gi litt opp. Ikke finne løsninger eller utveier men ta en pause fra all grubling og tankekjør.
Om det innebærer å ligge under dyna en hel dag og spise godteri så gjør det.
Sier ikke at det er lurt hver dag, men innimellom er det helt greit å kapitulere.
Gi faen i slankingen. Gi faen i alle målene, bare for en kort stund. Gi litt faen.
Hvil ut min venn!

6.januar

Å løfte blikket utover

Det er lett å bli navlebeskuende når smerten tar overhånd. Det er helt menneskelig. Men gi deg selv en pause fra deg selv av og til. For min egen del er film og serier en god avledning. Alle løsninger kommer ikke for en dag så gi deg lov til å bare være til. Ta imot. Det finnes vel ikke noe bedre enn en serie som oppsluker deg helt.
For å være veldig konkret kan jeg gi deg tre av mine beste serier i år:
Handmades Tale
Tjernobyl
Stranger Things
Men er mange flere å ta av. Fleabag er den neste jeg skal se.
En annen ting som gir meg håp i dag, som kanskje også er noe for deg er at jeg gleder meg til mars for da skal jeg begynne å sette frø. Det å lære noe nytt å virkelig gå opp i noe er utrolig gøy. Særlig når du begynner å se det spire og gro. Så i tiden fremover skal jeg lese meg opp om temaet.
Ha en fin kveld,
god klem fra meg.

5. Januar

Selvmord og smitteeffekt

Leste en artikkel med intervju av en spesialist innenfor selvmord og er ganske enig i det han beskrev.
Det er lett å sammenligne skjebner. Kjenne seg igjen i andres smerte, å tenke at siden de gjorde det valget å dø er jo det et valg for meg (?). Det samme mørket er i meg også, kan man tenke.
Men vi er alle unike, sammensatte og komplekse. Det trenger absolutt ikke være din vei ut av det selv om andre har gjort det før deg.
Du kan velge livet.
Ta kampen.
Å, faen jeg vet det er tungt.
Men ikke romantiser døden.
Velg å kjempe for de kommende solskinnsdagene. For de kommer. En dag.

4.januar

Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg
Trygve Skaug.

Ikke la svarte natta ta for seg.
Jeg har en trist nyhet og en fin nyhet.
Det triste er at det er ikke alltid når man ber om hjelp at man hører de ordene man trenger.
Jeg har vært på legevakten og sagt jeg ikke har villet leve lenger og at jeg trenger hjelp, men blir bedt om å vente til i morgen. Nå vil jeg for all del ikke gjøre deg skeptisk til å søke hjelp, men det må til en forandring i hjelpen vi får. Får du ikke hjelp på første forsøk, prøv igjen. Prøv til de forstår!
Jeg vil også si at for meg personlig synes jeg kirken sos er fin å ringe av og til. Det er samme hvilket livssyn du har. Om ikke kjemien ikke stemmer med han/hun du ringte til først så ring igjen. Noen ganger er dert fint å kunne få en helt fremmed persons sine tanker over situasjonen din.
For det er ikke alltid en annen kan ta fra deg smerten din, og noen ganger føler man seg misforstått. Men den gode nyheten er at det er mange fine folk der ute. Bare vent til du møter de menneskene som virkelig ser deg! De er verdt å vente på. For de er der ute…om du bare er åpen om ting. Og om du forstår at de kan ikke ta fra deg all smerte, men de kan hjelpe deg litt på veien.
Jeg har fått utrolig mye god hjelp, men noen ganger kan det ta litt tid.
Men for min skyld og din skyld som sliter med det samme, håper jeg det blir flere gode hjelpere der ute.
Det må til en forandring. Når man ber om hjelp skal man få hjelp.
Kirken sos hjelpetelefon 22 40 00 40

3. januar

Lys og mørke

Vi trenger begge deler. Vi har både lys og mørke inni oss. Noen ganger trenger vi mørket for å hvile, for at frøet i oss skal hente næring og kunne vokse å strekke seg etter lyset.
Andre ganger blir mørket destruktivt. Du har lov å kjenne på at livet er for jevlig. At det gjør inderlig vondt.
Hvor irriterende er det ikke når du er midt opp i smerten og du får en leksjon i positiv psykologi? En formanende og en sånn bare rist det av deg! Ta deg sammen! Nei, noen ganger hjelper det å være dønn ærlig om smerten du føler. Hyl det ut om det hjelper. For etter du har vrengt innsiden ut i smerte har du renset opp i noe. Noe som måtte ut.
Etter de salte tårene kommer nummenheten og en kropp som bare trenger hvile etter å ha konfrontert smerten.
Men ikke prøv å rømme fra den, som å skade deg selv eller bedøve den…selv om jeg forstår det er en utvei, har vært der selv, så er det ikke en løsning.
En annen ting, og jeg håper ikke dette virker formanende, så er det viktig å møte smerten men ikke dyrke den og grave seg ned i den. For meg, og det er vanskelig hver gang… når smerten kommer og mørket tar over, så møter jeg det og får det ut… men jeg passer på å ikke la den drukne meg totalt. Det å avlede seg selv kan noen ganger virke. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt – gå deg en tur. Men det er ikke alltid det hjelper. Ikke for meg. Ikke når jeg er midt opp i det. Men kanskje det hjelper for deg? For meg hjelper musikk. Musikk med håp og trøst.
Før hørte jeg på utrolig trist musikk, var helt avhengig av Anthony and the Johnsons… og noen av deres tekster er helt utrolig triste. For meg gjorde det vondt verre, selv om jeg ikke var klar over det da. Det blir en slags romantisering av smerten.
Tror det er viktig å lure seg selv noen ganger… prøve å avlede seg fra det dystre. Det er en fin balansekunst. Ikke fortrenge , men heller ikke dyrke.
Uten mørke skinner ikke lyset like sterkt. Kontrastene trenger vi.

Min kontrast er vakre morgener. Da er jeg i lyset, og utover dagen kommer mørket.
Men jeg hører like naivt og lyttende til Erik Bye sin Vår beste dag når jeg står opp. For noe lys er det der.
Det skal jeg dyrke!

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no